Jeg vokste opp i en tid hvor det «ikke fantes» internett. I hvertfall ikke for folk flest. Vi hadde ikke en gang en datamaskin i vårt hus. Og det hadde ikke noen av vennene mine heller. Med et par unntak av noen som hadde Comodore 64. Men internett var ikke i vårt vokabular.

I en verden hvor leksikonselgere fortsatt eksisterte og banket på dørene til folk for å selge kunnskap om all verdens ting.

Jeg var hellig overbevist om at all kunnskap fantes i et leksikon. Og helst i et leksikon som besto av mange bøker. Helst så mange som mulig. For der var det plass til all kunnskap man måtte trenge. I tillegg fantes det egne bøker som utdypet kunnskapen enda mer. F.eks. så husker jeg at pappa hadde en bok om biler. Den var nesten like tykk som en bok i et leksikon.

Vi ble jo opplært både på skolen og hjemme at alt man trengte å gjøre var å slå opp i leksikonet. Så det var jo helt naturlig at jeg skulle slå opp der hvis det var noe jeg lurte på.

I sjetteklasse så fikk vi ny lærerinne. Hun var tøff. Hun var beintøff. Hun gikk ikke i skjørt, men olabukse (jeans). Hun hadde aldri vært lærerinne for en barneskoleklasse før. Hun kom fra «krigen». Hun hadde erfaring med å håndtere de tøffeste fra både ungdomsskolen og videregående.

Hun ville gjøre oss tøffe og forbrede oss på hverdagen som vi kom til å møte etter sommerferien. Når vi skulle gå fra å være de største på barneskolen til å bli de minste på ungdomsskolen.

Hun innførte SÆROPPGAVE! Jepp, hun innførte særoppgave i et fritt valgt tema.

Jeg var ikke stor nok til å se på Miami Vice på fjernsynet. Men av en eller annen grunn hadde jeg likevel klart å få med meg en episode eller to. 80-tallsikonene i pastell, oppbrettede ermer på dressjakka og dyre biler som jaktet på narkotika i solfylte Miami.

Så mitt valg, av alle mulige emner en 12-åring kunne velge, havnet på «Narkotika i Miami». Det kan nok hende at lærerinna mi hevet et øyebryn eller to når jeg stolt proklamerte at jeg skulle skrive om narkohandel i Miami. Jeg var 12 år og hadde fått det for meg at James Crockett (Don Johnson) og Ricardo Tubbs (Philip Michael Thomas) var «the real deal».

Jeg vet ikke om lærerinna mi hadde gitt opp alt håp og lot mitt påfunn passere under radaren eller om hun faktisk trodde jeg kunne prestere noe.

Og som jeg innledningsvis skrev; alt man trenger å vite står skrevet i et leksikon. Det var da jeg lærte meg at alt ikke står skrevet i et leksikon. I skolens gamle leksikon sto det et lite avsnitt om Miami. Det var alt. Ikke ett eneste ord som jeg kunne relatere til Miami Vice, narkotika eller disse to kombinert.

Det endte opp med at jeg laget et A4-ark med avskrift fra leksikonet og tegnet staten Florida.

Jeg har ulike minner fra barndommen. Enkelte episoder husker jeg veldig godt mens andre har jeg helt glemt. I serien Barndomsminner prøver jeg å sette mine ord på minnene. Enten de er gode eller dårlige.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s